Lebers hereditære optikusnevropati (LHON)

Lebers arvelige optiske nevropati (LHON) er en sjelden, arvelig mitokondriell sykdom^1,2. I Norden anslås 1 av 50 000 individer å ha sykdommen, og 1 av 9 000 er bærere³. I de fleste tilfeller er LHON forårsaket av en mutasjon i mitokondrienes eget DNA, som fører til redusert energiproduksjon i cellene og økt oksidativt stress⁴. Det er ulike mutasjoner i mitokondrielt DNA som kan forårsake LHON og tre av dem er de vanligste: 11778G>A, 3460G>A og 14484T>C. Arven til personer med en av disse mutasjonene er mitokondriell, noe som betyr at bare kvinner kan overføre sykdommen til neste generasjon. En mutasjon i nukleært DNA som påvirker funksjonen til kompleks I i mitokondriell respirasjonskjede og forårsaker LHON er nylig blitt beskrevet, med autosomal recessiv arv.⁵

LHON-pasienter lider av selektiv skade og nedsatt funksjon av ganglioncellene i netthinnen, noe som fører til alvorlig synshemming i det sentrale synsfeltet. Vanligvis påvirkes det ene øyet først og etter noen uker til måneder også det andre øyet. Hos omtrent en fjerdedel av pasientene påvirkes begge øynene samtidig¹. Synshemmingen i LHON oppstår vanligvis uten smerte². Behandling med steroider har ingen effekt hos disse pasientene⁶. Symptomer oppstår ofte mellom 15 og 35 år, men kan oppstå i alle aldre⁷. Diagnosen er basert på kliniske funn og familiehistorie og bekreftes via genetisk testing². Hvis gentester for de tre vanligste mutasjonene er normale, kan det gjøres en dybdeanalyse av mitokondrielt DNA og helgenomsekvensering.

Ved fundusundersøkelse er det typiske bildet ved debut papilleødem (pseudoødem), kronglete netthinnekar, sirkumpapillær telangiektatisk mikroangiopati og hyperemi^1,2,4. Fluorescein angiografi viser ingen tegn på lekkasje⁴. Senere utvikles optisk atrofi. Fundus kan virke normal hos 20–40 % av pasientene i det aktive stadiet av sykdommen, noe som kan forsinke diagnosen^4,6.

Optisk koherenstomografi (OCT) i LHON viser et typisk mønster: hevelse av retinalnervefiberlaget i det akutte stadiet, først i temporal kvadrant, etterfulgt av progressiv uttynning i løpet av de første 12 månedene etter symptomdebut. Ganglioncellelaget (GCL) går derimot direkte til tynning, først i nesesektoren⁸.

Pupillreaksjon er relativt intakt hos LHON-pasienter uavhengig av alvorlighetsgraden av optisk atrofi⁴. Fargeoppfatningsfeil er vanlig^2,4. Visual evoked potentials (VEP) og elektroretinogram (ERG) er ofte unormale hos LHON-pasienter⁴. Spontan bedring kan forekomme, men mer enn 90 prosent av pasientene utvikler alvorlig synshemming innen et år etter symptomdebut^4,7,9.

Genetisk veiledning er en viktig del av sykdomshåndtering^2,4. LHON har ufullstendig penetrans, noe som betyr at ikke alle bærere utvikler symptomer. Risikoen for å utvikle symptomer er ca. 50 % hos menn og 10 % hos kvinner^1,4. Risikoen for å utvikle symptomer og sykdomsforløpet påvirkes av blant annet genetiske, hormonelle, livsstils- og miljøfaktorer^10,11,12. Epidemiologiske studier har vist at røyking og alkohol i store mengder kan øke risikoen for at allelbærere utvikler LHON-symptomer¹⁰. Hos cirka 40 prosent av de som blir syke er det ingen kjente tilfeller på morssiden av familien⁴.

Det finnes foreløpig ingen kur mot sykdommen. Tidlig diagnose og igangsetting av behandling er viktig for å maksimere behandlingsresultater². Andre tiltak mot sykdommen inkluderer visuelle hjelpemidler og yrkesrettet rehabilitering.

Les mer om behandling her

Referanser

1. Yu-Wai-Man P, Griffiths PG, Chinnery PF. Mitochondrial optic neuropathies – disease mechanisms and therapeutic strategies. Prog Retin Eye Res. 2011;30(2):81-114. doi:10.1016/j.preteyeres.2010.11.002
2. Carelli V, Carbonelli M, de Coo IF, et al. International Consensus Statement on the Clinical and Therapeutic Management of Leber Hereditary Optic Neuropathy. J Neuroophthalmol. 2017;37(4):371-381. doi:10.1097/WNO.0000000000000570
3. Puomila A, Hämäläinen P, Kivioja S, et al. Epidemiology and penetrance of Leber hereditary optic neuropathy in Finland. Eur J Hum Genet. 2007;15(10):1079-1089. doi:10.1038/sj.ejhg.5201828
4. Meyerson C, Van Stavern G, McClelland C. Leber hereditary optic neuropathy: current perspectives. Clin Ophthalmol. 2015;9:1165-1176. Published 2015 Jun 26. doi:10.2147/OPTH.S62021
5. Stenton SL, Sheremet NL, Catarino CB, et al. Impaired complex I repair causes recessive Leber’s hereditary optic neuropathy. J Clin Invest. 2021;131(6):e138267. doi:10.1172/JCI138267
6. Yu-Wai-Man P, Votruba M, Moore AT, Chinnery PF. Treatment strategies for inherited optic neuropathies: past, present and future. Eye (Lond). 2014;28(5):521-537. doi:10.1038/eye.2014.37
7. Yu-Wai-Man P, Griffiths PG, Hudson G, Chinnery PF. Inherited mitochondrial optic neuropathies [published correction appears in J Med Genet. 2011 Apr;48(4):284]. J Med Genet. 2009;46(3):145-158. doi:10.1136/jmg.2007.054270
8. Balducci N, Savini G, Cascavilla ML, et al. Macular nerve fibre and ganglion cell layer changes in acute Leber’s hereditary optic neuropathy. Br J Ophthalmol. 2016;100(9):1232-1237. doi:10.1136/bjophthalmol-2015-3073269.
9. Newman NJ, Carelli V, Taiel M, Yu-Wai-Man P. Visual Outcomes in Leber Hereditary Optic Neuropathy Patients With the m.11778G>A (MTND4) Mitochondrial DNA Mutation. J Neuroophthalmol. 2020;40(4):547-557. doi:10.1097/WNO.0000000000001045
10. Kirkman MA, Yu-Wai-Man P, Korsten A, et al. Gene-environment interactions in Leber hereditary optic neuropathy. Brain. 2009;132(Pt 9):2317-2326. doi:10.1093/brain/awp158
11. Rabenstein, A., Catarino, C.B., Rampeltshammer, V. et al. Smoking and alcohol, health-related quality of life and psychiatric comorbidities in Leber’s Hereditary Optic Neuropathy mutation carriers: a prospective cohort study. Orphanet J Rare Dis 16, 127 (2021). https://doi.org/10.1186/s13023-021-01724-512.
12. Carelli V, d’Adamo P, Valentino ML, et al. Parsing the differences in affected with LHON: genetic versus environmental triggers of disease conversion. Brain. 2016;139(Pt 3):e17. doi:10.1093/brain/awv339