Reviderte retningslinjer fra GINA – 2026

GINA (Global Initiative for Asthma) er en internasjonal organisasjon som arbeider for evidensbaserte anbefalinger ved astma, og som årlig oppdaterer sin globale strategi for håndtering av sykdommen. I forbindelse med Verdens astmadag 5. mai ble oppdateringen for 2026 publisert. Sammen med European Respiratory Society arrangerte GINA en paneldebatt for å presentere hva som er nytt i GINA 2026.

Nedenfor følger et sammendrag fra den delen av paneldebatten som omhandlet voksne med astma.

Stille diagnose

Astma er mer sannsynlig dersom symptomene varierer over tid, er verre om natten eller trigges av fysisk aktivitet (og forverres etter aktivitet), latter, allergener, kald luft eller virusinfeksjoner.

Astma er mindre sannsynlig ved vedvarende slimproduksjon, tungpust kombinert med svimmelhet, brystsmerter, tungpust ved trening med lydfull innånding eller lokal pipelyd ved pusting.

Variabel ekspirasjonsluftstrøm er et kardinaltegn ved astma. Dette innebærer at lungefunksjonen enkelte ganger kan være normal, og en tilfeldig bronkodilatasjonstest vil derfor ikke alltid vise utslag. Nye kriterier for respons ble foreslått i 2022 (minst 10 % av forventet verdi), men dette har vist seg å kunne føre til underdiagnostisering, særlig hos yngre menn. GINA anbefaler derfor fortsatt ERS/ATS-kriteriene fra 2005: en økning i FEV₁ (forceret ekspiratorisk volum på ett sekund) på minst 12 % og >200 ml. Merk at enkelte spirometrisystemer kan være satt opp med ERS/ATS-kriteriene fra 2022.

Vurder – juster – evaluer

Astma er en variabel og heterogen sykdom som krever individuell vurdering og behandling, samt regelmessig oppfølging. Flytskjemaene inneholder både påminnelse om at behandlingen skal følges opp, samt veiledning for vurdering av alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig og livstruende).

• Symptombehandling skal inkludere ICS uavhengig av astmaens alvorlighetsgrad

GINA anbefaler at ICS-formoterol (i samme inhalator) brukes både som behovsmedisin og vedlikeholdsbehandling, på alle behandlingstrinn. Ved spor 2 (et alternativ dersom spor 1 ikke er mulig, og man er sikker på at pasienten bruker inhalasjonssteroid regelmessig), anbefales lavdose ICS-SABA som symptomlindring. Ny evidens viser at pasienter som ikke står på vedlikeholdsbehandling, heller bør bruke lavdose ICS-SABA fremfor kun SABA for symptomlindring, ettersom dette halverer den årlige risikoen for alvorlige eksaserbasjoner.

• For enkelhets skyld: Rist alle sprayinhalatorer

Det ble flere ganger understreket at sprayinhalatorer med suspensjon må ristes umiddelbart før bruk. Selv en forsinkelse på 30 sekunder kan føre til ujevn dosering (høye doser i starten og lave doser mot slutten av inhalatoren). Selv om dette ikke gjelder løsninger, foreslår GINA av pedagogiske årsaker at alle sprayinhalatorer bør ristes rett før bruk.

• Derfor er monoterapi med SABA ikke pasientsikkert

Personer som tilsynelatende har mild astma, rammes iblant av alvorlige og livstruende eksaserbasjoner. Regelmessig bruk av SABA over et par uker ga økt hyperreaktivitet i luftveiene, forsterkede allergiske reaksjoner, økte eosinofile nivåer og redusert effekt av bronkodilatorer. Overforbruk av SABA er forbundet med flere eksaserbasjoner og høyere mortalitet. Selv så få som 4–5 perorale kortisonkurer gjennom livet øker den kumulative risikoen for en rekke sykdommer, blant annet osteoporose, diabetes og hjertesvikt. En pasient som initieres på kun SABA, vil oppfatte SABA som den primære behandlingen, på bekostning av bruk av ICS. Det anbefales også en mer konservativ bruk av SABA ved akutte anfall, da overforbruk kan bidra til hyperventilasjon (på grunn av melkesyreacidose), noe som kan mistolkes som forverret astma. Ytterligere SABA-doser kan da forverre tilstanden.

Akutt astma

En større endring er nye flytskjemaer for vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med eksaserbasjon eller akutt astma, fordelt mellom primærhelsetjenesten og akuttmottak. Anamnesen er viktig, både for å vurdere differensialdiagnoser og for å identifisere varselsignaler for akutt astmarelatert død (gjentatte akuttbesøk, nylig sykehusinnleggelse, manglende bruk av ICS, høyt SABA-forbruk, matallergi og tidligere intubasjon ved astma).

Sørg for å bekrefte og dokumentere astmadiagnosen ved å måle lungefunksjonen før og etter bronkodilatasjon. En forverring viser også behov for å revurdere astmabehandlingen.

Alvorlig astma er ikke det samme som ukontrollert astma eller vanskelig behandlingsbar astma (som kan skyldes feil diagnose, komorbiditeter eller mangelfull teknikk/følgesomhet). Alvorlig astma innebærer ukontrollert astma til tross for maksimal og optimalisert behandling samt behandling av medvirkende faktorer. Alvorlig astma kan også være vanskeligere å kontrollere med kortikosteroider.

• Tillegg av LAMA – Beskrivelsen av evidensgrunnlaget er oppdatert basert på at trippelbehandling med ICS-LABA-LAMA har vist å redusere risikoen for alvorlige eksaserbasjoner, også hos personer uten tidligere eksaserbasjoner. Selv om reduksjonen i eksaserbasjoner er mindre for ICS-LABA-LAMA enn for biologiske legemidler, er trippelbehandling en nyttig behandling for pasienter som ikke kan få biologiske legemidler.

• Biologiske legemidler – Med større erfaring fra bruk av biologiske legemidler kommer et bedre beslutningsgrunnlag for å velge riktig preparat til riktig pasient. En ny tabell lister egenskaper som taler for god respons for de ulike målmolekylene, og en annen tabell gir veiledning ved ulike komorbiditeter.

• Behandle komorbiditeter
  Forebygging av infeksjoner, ikke minst gjennom vaksinasjon, samt vektreduksjon ble løftet frem som to viktige tiltak for å redusere sykdomsbyrden.

Forkortelser

ICS – inhaled corticosteroid (inhalasjonskortikosteroid)
LABA – long acting beta agonist (langtidsvirkende betaagonist)
LAMA – long acting muscarinic antagonist (langtidsvirkende antikolinergikum)
SABA – short acting beta agonist (korttidsvirkende betaagonist)

SHARE