Tidig identifisering reduserer sykdomsbyrde
Den nye GOLD 2026-rapporten inneholder flere viktige oppdateringer med relevans for klinisk praksis. Årets rapport er den sjette store revisjonen siden 2001, og totalt 338 nye referanser er inkludert i dette evidensbaserte strategidokumentet for diagnostisering, behandling og forebygging av kols.
GOLD uttrykker bekymring for at kols ikke tas på alvor, hverken av enkeltpersoner eller samfunnet, og understreker betydningen av å spre kunnskap om at kols er en sykdom som kan forebygges. Nesten 90 % av alle dødsfall som skyldes kols skjer i lav- og mellominntektsland. Årets rapport legger ekstra vekt på tidlig identifisering og behandling for å redusere sykdomsbyrde og progresjon. Her finner du en oppsummering av hva som er nytt!
| Kort sagt: Kapittel 1 er oppdatert med nye beregninger av sykdomsbyrde. Kapittel 2 (diagnostisering, evaluering og monitorering): Sterkere anbefaling om aktivt å se etter kols blant pasienter i risikogrupper. Kapittel 3 (forebygging og håndtering): Selv én enkelt forverring er nok til å vurdere å trappe opp behandlingen. Kapittel 4 (forverringer) er fullstendig revidert. Definisjonen av forverring er endret, og det er større fokus på tidlige tiltak som reduserer sykdomsaktivitet. Kapittel 5 (multimorbiditet) har blitt fullstendig revidert. Nye begreper som MOLT, syndemisk tilnærming og 4M-tilnærmingen introduseres (se nedenfor). Kapittel 6: nytt kapittel om kunstig intelligens og teknologi |
Screening eller kasusidentifisering?
Siden opp til 70% av alle personer med kols (etter spirometrisk definisjon) anslås å være udiagnostiserte, har avsnittet om screening og kasusidentifisering blitt oppdatert og utvidet.
GOLD anbefaler ikke screening av hele befolkningen, siden det både er kostbart og betyr at asymptomatiske personer gjennomgår unødvendig testing.
Kasusidentifisering kan gjøres enten aktivt, ved proaktivt å søke etter personer som presenterer seg med symptomer, eller opportunistisk, for eksempel ved å utføre diagnostisk spirometri blant personer som screenes for lungekreft. En ny studie som nå er referert i GOLD randomiserte personer med symptomer, men uten en astma- eller kols-diagnose, til enten å motta målrettede tiltak eller fortsette med standardbehandling. Tiltaksgruppen hadde bedre livskvalitet og helseutfall, samt lavere bruk av helsetjenester sammenlignet med de som fikk standardbehandling, noe som viser at tidlige tiltak lønner seg (2). Denne studien bidrar også til GOLDs anbefaling om aktiv identifisering av tilfeller, det vil si alltid å utføre spirometri på personer med symptomer eller risikofaktorer.
Nasjonale retningslinjer
Vaksinasjoner
Kapittelet er oppdatert med den nyeste informasjonen om RSV og influensa, og konklusjonen er: Personer som lever med kols bør tilbys alle anbefalte vaksiner i samsvar med nasjonale retningslinjer.
GOLD A, B og E
Observasjonsstudier viser at pasienter som ennå ikke har startet farmakologisk vedlikeholdsbehandling og opplever selv én moderat eller alvorlig forverring, har økt risiko for ytterligere forverringer. Derfor anbefaler GOLD nå å vurdere å trappe opp behandlingen allerede etter den første moderate forverringen, med mål om lav sykdomsaktivitet og null forverringer.
Nasjonale retningslinjer
Oppfølgning av kols i stabil fase
Ved utilstrekkelig effekt av kombinasjonsbehandling med LAMA/LABA, legg til inhalasjonssteroider (ICS) etter vurdering av følgende tre kriterier:
– alvorlig luftveisobstruksjon med FEV1 mindre enn 50 % av forventet normalverdi
– to eller flere moderate forverringer eller en til flere sykehusinnleggelser i året, og
– eosinofili i blod, dvs. over 300 celler/mikroliter fullblod målt i stabil fase.
Sykdomsaktivitet – nytt sentralt begrep
Et nytt avsnitt i GOLD tar for seg sykdomsaktivitet, et begrep som ofte brukes ved kroniske inflammatoriske sykdommer. Sykdomsaktivitet bidrar til patologiske utfall og har potensial til å reverseres med behandling. Betennelsesdempende legemidler kan redusere sykdomsaktivitet og potensielt forhindre organskade ved kols, og flere ikke-farmakologiske tiltak (som røykeslutt, lungerehabilitering og lungevolumreduksjon) kan redusere sykdomsaktivitet.
Selv om det har blitt gjort fremskritt i bruken av eosinofiler i blodet som biomarkører, må flere biomarkører identifiseres og valideres. Kliniske tegn som oppblussing, symptomforverring og tap av lungefunksjon er alle målbare indikatorer på sykdomsaktivitet. GOLD anbefaler at et hovedmål for behandling av kols bør være lav sykdomsaktivitet: ingen oppblussing, ingen symptomforverring, intet akselerert tap av lungefunksjon.
Stabilitet eller kontroll?
Reduksjon av sykdomsaktivitet er ikke alltid tilstrekkelig for å oppnå optimal symptomlindring, og ytterligere tiltak kan være nødvendig. GOLD introduserer derfor begrepene sykdomsstabilitet og sykdomskontroll for å beskrive den kliniske tilstanden hos pasienter med lav sykdomsaktivitet. Sykdomsstabilitet kjennetegnes av fravær av eksaserbasjoner, symptomforverring og ikke-akselerert tap av lungefunksjon. Sykdomskontroll innebærer i tillegg en lav symptombelastning, definert under en fastsatt terskel.
GOLD påpeker at selv om sykdomskontroll er et mer ambisiøst mål enn sykdomsstabilitet, kan det være vanskelig eller uoppnåelig hos pasienter med avansert sykdom. Disse pasientene har ofte betydelige strukturelle lungeskader. Sen diagnostisering bidrar til høy symptombyrde, ettersom alvorlig lungesykdom og strukturell skade allerede foreligger på diagnosetidspunktet.
Samtidig fremhever GOLD at tidlig fokus på sykdomsaktivitet i kols-forløpet kan bidra til å begrense sykdomsprogresjon og tilhørende strukturell skade, noe som kan resultere i lavere nivåer av symptomer og funksjonsnedsettelse. Dette er et paradigmeskifte i retning tidligere diagnose og fokus på biomarkører og behandlinger som reduserer sykdomsaktivitet.
Tydeligere behandlingsalgoritmer
For behandlingsnaive pasienter anbefales oppstart basert på individuell vurdering av symptomer og risiko for forverring i henhold til ABE-klasse og eosinofilnivåer. For pasienter med risiko for forverring (gruppe E) der ICS er indisert, fraråder GOLD ICS+LABA siden LABA+LAMA+ICS har vist seg å være bedre for denne pasientgruppen.
Nasjonale retningslinjer
Legemiddelbehandling for pasienter med kols, trinn 4
—LABA/ICS eller >LAMA/LABA/ICS
Vurder følgende tre kriterier før ICS:
Forverringer >= 2/år eller innleggelse >= 1/år
Eosinofili > 300 celler/mikroliter
Lav FEV1 < 50 % av forventet verdi
Oppfølging av pasienter er en viktig del av vellykket behandling. Prinsippet er gjennomgå-vurdere-justere. Oppfølgingsalgoritmen er basert på to behandlingsbare trekk: vedvarende dyspné og forekomst av forverring. Merk at eskalering og deeskalering av ICS følger forskjellige protokoller. En sammendragstabell over evidens for biologiske legemidler er også inkludert. Vurdering av inhalasjonsteknikk er et viktig trinn som ikke bør overses ved behandlingssvikt.
Forverring
En forverring er nå definert (tillegg i fet skrift) som:
«En akutt hendelse hvor symptomer forverres over noen få dager (opptil 14 dager), karakterisert ved økt dyspné og/eller hoste og sputum, som kan være ledsaget av takypné og/eller takykardi.»
Farmakologisk behandling bør startes så snart som mulig, både for å forhindre komplikasjoner og for å forhindre senere hendelser. Bruk av oksygenbehandling med høy strømningshastighet og ikke-invasiv ventilasjon er nå en klarere anbefaling for kols-pasienter med akutt respirasjonssvikt.
Komorbiditet
GOLD 2026 tydeliggjør at multimorbiditet ofte er underdiagnostisert og underbehandlet, og anbefaler aktiv kartlegging hos alle KOLS-pasienter.
Begrepet MOLT (Multiple Organ Loss of Tissue), tap av vev i flere organer, er blitt foreslått for pasienter med emfysem, lav BMI, osteoporose og sarkopeni. MOLT er assosiert med dårligere prognose, men kan påvirkes med riktig ernæring, lungerehabilitering og målrettede tiltak. Prinsippet for behandling ved multimorbiditet forblir det samme: å holde det så enkelt som mulig for å unngå polyfarmasi og gjøre det mulig for pasienten å opprettholde behandlingen.
Syndemisk er et begrep som beskriver samtidig forekomst av flere tilstander med felles mekanismer og risikofaktorer. Synergieffekter mellom sykdommer kan føre til dårligere helse enn hver enkelt sykdom isolert sett. Dette gjelder i stor grad for kols, der tilstanden ofte forverres av komorbiditeter, samtidig som kols kan bidra til dårligere utfall ved andre tilstander. GOLD grupperer komorbiditeter som påvirker kols utfall i flere kategorier:psykiske, respiratoriske, kardiovaskulære, metabolske og MOLT (Multiple Organ Loss of Tissue).
4M – mental helse, mobilitet, morbiditet og medisiner
For å bedre håndtere disse syndemiske effektene introduseres en personsentrert tilnærming til multimorbide kols-pasienter, en tilpasning av «4M» fra Institute for Healthcare Improvement. Den dekker de fire hjørnesteinene: Mentasjon, mobilitet, sykelighet og medisiner. Mentasjon innebærer både å definere pasientens helsemål og psykiske velvære. Mobilitet inkluderer vurdering av balanse og skrøpelighet, pluss 6-minutters gangtest, en utmerket prediktor for overlevelse ved kols. De riktige medisinene, i håndterbare mengder, for å unngå polyfarmasi. Morbiditet: det er avgjørende å identifisere alle komorbiditeter for å håndtere dem og forbedre resultatene.
Kunstig intelligens og nye teknologier
Et nyskrevet kapittel om KI belyser både mulighetene og risikoene/begrensningene ved teknologien og inneholder noen leseforslag for de som ønsker å fordype seg i emnet. For å håndtere den store underdiagnostiseringen, kan AI brukes til å gjennomgå elektroniske pasientjournaler for å identifisere personer med høyere risiko og/eller symptomer som i dag ikke har fått en diagnose. Automatiserte tolkninger og diagnostiske forslag kan spare tid og redusere feildiagnostisering. Forutsatt at en gitt metode kan valideres i større sammenhenger, kan AI lette diagnostisering av kols gjennom for eksempel bildeanalysemetoder (computertomografi av brystet, elektrisk impedans-tomografi) eller analyse av lyder (pustelyder, stemme) eller bevegelse (via sensorer). Kunstig intelligens kan også brukes i arbeidet med å finne flere biomarkører for kols.
«Ny» teknologi i rutinemessig behandling
Muligheten til delvis å monitorere pasienter eksternt eller gjennomføre digitale besøk har sine fordeler, men det har vært vanskelig å påvise om disse metodene bidrar til bedre resultater enn konvensjonell behandling eller ikke. GOLD 2026 inkluderer forslag til struktur for fjernoppfølging og lister opp forutsetninger for fjernmonitorering (f.eks. at pasienten kan forstå prosessen og kommunisere tydelig, stabil sykdom, ingen behov for ytterligere laboratoriesvar).
Når det gjelder å tilby lungerehabilitering digitalt, finnes det høykvalitetsstudier som viser at telerehabilitering kan oppnå lignende resultater som rehabilitering på stedet, men begge metodene krever kvalifisert personell og passende infrastruktur.
Referanser:
- Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease. Global Strategy for the Diagnosis, Management, and Prevention of COPD. 2026 [hentet 2025 nov]. tilgjengelig fra: https://goldcopd.org/2026-gold-report-and-pocket-guide/
- Aaron SD, Vandemheen KL, FitzGerald JM, et al. Early diagnosis and treatment of COPD and asthma – a randomized, controlled trial. N Engl J Med. 2024;390(22):2061‑2073. doi:10.1056/NEJMoa2401389
Er du fastlege? Slik kan du oppdage og behandle KOLS tidlig
KOLS er en sykdom mange fastleger møter i hverdagen, men som ofte blir underdiagnostisert. I vår nyeste podcast deler professor og fastlege Arnulf Langhammer konkrete råd om hvordan du som
Les mer
Hva er ”small airway dysfunction”, SAD?
Det er økende holdepunkter for at de små luftveiene involveres tidlig i patologiske forandringer ved både astma og KOLS, såkalt ”small airways dysfunction” (SAD). Vi ba professor Leif Bjermer forklare når man skal mistenke SAD og hvorfor det lønner seg å behandle.
Les mer
Skal KOLS behandles likt hos menn og kvinner?
KOLS – en ulik sykdom Den internasjonale kvinnedagen (8. mars) gir grunn til å se nærmere på om menn og kvinner faktisk har de samme mulighetene til å få riktig
Les mer
